Nuff said
Aldri har vel så mange kost seg så mye og trent så lite. Eller gjelder det bare undertegnede, som kun fikk fredagens kos og gøy-økt på Sjusjøen, to lette økter på Hamar på lørdag og som stod over på søndag. Forhåpentligvis var det mer trøkk på Sjusjøen.
Elvis
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
This entry was posted on oktober 4, 2011 at 10:23 am and is filed under Uncategorized. Du kan følge svarene til dette innlegget gjennom via RSS 2.0 feed'en.
Du kan legge igjen et svar, eller et tilbaketråkk fra din egen side.
oktober 5, 2011 kl. 1:14 pm |
Det ble definitivt nok trøkk for undertegnde i hvert fall – er helt nedkjørt etter 3 harde økter på to dager. Det sosiale og kulinariske var som vanlig eksepsjonelt bra – det kan ikke beskrives, men må oppleves….
Kort(?) oppsummering av lørdags- og søndagsøktene følger nedenfor:
På elghufsøkta lørdag morgen tok Frank kommandoen med undertegnede på slep – jeg hang så vidt med på alle 6 drag, men måtte småjukse litt… JM virket relativt sprek – kom toppformen en uke for sent? Erlend hang brukbart med og holder nok akseptabel US standard. Ola lå og lusket bakerst som vanlig – virket å være helt ut å kjøre, men alle visste at det kun var spill for galleriet. Espen var bare med på oppvarmingen og foretrakk plant underlag resten av helgen. Det må nevnes at det var uutholdelig varmt i bakken og kontrastene fra to år tilbake kunne ikke vært større, dvs årets 21 varmegrader og vindstille kontra 15 cm nysnø og frisk bris for to år siden. Lunsjen ble inntatt i shorts og bar overkropp på benken utenfor hytta – var det noen som sa priviligerte?
Andreøkta nærmet seg og Ola gikk bare rundt og gliste – årets desiderte høydepunkt nærmet seg for ham. Været var fortsatt fantastisk – rulleskitur på fjellet iført kort-kort er ikke så verst når kalenderen viser 1. oktober. JM valgte å stå over rulleski i år også, og endte opp med å kjøre en lett distanseøkt inn mot Elgåsen etter å ha dandert årets lammestek og satt denne inn i ovnen (fantastisk mat som vanlig…). Espen valgte å gå motsatt vei, dvs fra Storåsen, i håp om å møte resten av gjengen midtveis, men forholdene var tvilsomme fra den kanten så han endte opp med å snu ved bommen på Elgåsen. Erlend, Ola, Frank og undertegnede lusket sammen ned til Kiwi og tok på rulleski. Gjengen holdt samlet i nøyaktig ett minutt. I krysset mot Nordseter begynte Ola kjøret med imponererende bra trøkk i dobbeltakene med fraspark – hva kunne ikke den mannen oppnådd ved å trene litt resten av året også? Alle slet med tempoet opp mot høyeste punkt. Der roet Ola ned av naturlige årsaker – nedoverbakker med hullete asfalt og negativ andrederivert tilsier rolig fart på rulleski. Erlend var litt ukjent med terrenget og fikk litt for stor fart rett før punktet hvor den andrederiverte nærmet seg null. Valget sto mellom JMs eller Olas nedbremsingstrategi. Klokelig nok falt valget på Ola varianten – offpist nedbremsing med påfølgende hodestup forover. Det så relativt pent ut, men hjelmen røyk faktisk i fallet. Resten av nedoverbakkene gikk alle i samlet flokk. I oppoverbakkene mot Nordseter rykket Ola til igjen og kom alene opp til Nordseter. Det ble drukket litt og gjengen var atter samlet til nok et rykk fra Ola. Denne gangen ble det jevnt kjør til toppen og helt inn til neste veikryss (Elgåsen-Sjusjøen til høyre). Undertegnede tok spurten rett foran Ola, mens Frank kom halsende 10 meter bak. Erlend gikk fornuftig litt lenger bak. Gjengen gikk videre rett fram i retning Pellestova. Etter 4-5 km ble forholdene så pass dårlige at vi valgte å snu. For å gjøre en lang historie litt kortere så ble det gått noe roligere etter hvert. Et siste tappert forsøk fra Ola kom i langbakken opp mot Elgåsen. Det ble gått knallhardt i dobbelttak med fraspark- Frank holdt greit følge mens undertegnede måtte over i diagonalgang for å kappe inn forspranget etter rykket. Midtveis i bakken stoppet plutselig Ola opp og utbrøyt på innpust: “vart sliten no”. Frank og undertegnede gikk videre i et noe roligere tempo, mens Ola havnet lenger og lenger bak. Men nervøs kjøring i utforbakkene av undertegnede medførte at Ola fikk kontakt igjen, og han dro jevnt og hardt inn mot Kroksjøen og demningen – imponerende stayerevne trenignsmengdene tatt i betraktning. Men ved passering Kroksjødemningen var det visstnok fullstenfig SLUTT for Ola. Frank og undertegnde gikk jevnt inn mot Storåsen og fikk ca 2 min på Ola til slutt. Erlend, som snudde litt før, ble tatt igjen i nedoverbakkene fra Storåsen. Her stod han sammen med en slank og tilsynelatende veltrent JM, som på sin side var klar for en rask langtur på 30 min. Middagen smakte fantastisk og det bke diskutert og drukket vin til klokken ble 0300. Espen og Ola var utslitte og la seg tidlig
Søndagen opprant med tåke som lettet etterhvert og stive og støle la alle avgårde, med unntak av den-evig-plant-underlags-søkende Espen. Turen ble lagt rundt Sjusjøvannet med muligheter for utvidelse etter hvert. JM var lett i bena og tok alle innlagte spurter. Ola, Frank og undertegnede fikk passet sitt påskrevet av JM – vi løper alle som gamle kjerringer! JM fant sitt Sjusjøen-eldorado i det småkuperte terrenget langs Sjusjøvannet og kom promte med forslag om å bytte ut elghufs til fordel for 6 X 1000 meter langs Sjusjøvannet. Gutta sa seg faktisk enige og forslaget ble vedtatt med 5 stemmer for og 0 i mot. Jeg mistenker sterkt at vi var alle for slitne til å argumentere mot forslaget. Da vi nærmet oss hytta, begynte Ola å sakke akterut og var faktisk ute av syne da Frank og undertegnede foreslo å legge turen via Sjusjøfjellet. Det satt litt langt inne hos Erlend og JM, men etterhvert var vi 4 som la i vei på ekstrarunden og belønningen. Det var tungt i stigningene og Erlend dro jevnt mens JM tok spurten opp til toppen av Sjusjøfjellet – et hav foran resten. Et lite begeistringens øyeblikk stå vi der oppe og nøt livet – PRIVILIGERT er stikkordet.
Så for å oppsummere: Neste år ligger det altså an til at 6 år med 6×4 min elghufs i birkebeinerbakken byttes ut med 6×1000 meter langs Sjusjøvannet. Personlig så foreslår jeg også at Ola får utlevert rulleski med 3′er hjul til andre økta på lørdag, og at vi krever overvåkning av treningssintensiteten hans under første økt. Vi har nå sett oss lei av unnasluntringen på første økt og drapsforsøkene på andre økt. Andre forslag til endringer mottas med takk!
Ellers, takk for en flott samling og jeg ser allerede fram mot en ny barmarkssamling i 2012. Men først må vi jo få til en snøsamling – jeg er klar så fort snøen har lagt seg!
sig
oktober 5, 2011 kl. 1:32 pm |
Så perspektivet fra Hamar ble altså helt skjevt. Bra jeg ikke visste det underveis – da hadde det blitt tøft å velge mellom treningssamling og talentcup. Neste år skal jeg melde inn talentcupdatoen som utelukket temmelig tidlig. Da skal vi se om det ikke blir æljhufs allikevel.
Skjønner jeg må få opp treningsnivået om jeg skal henge med.
Klar for snøsamling så snart det laver ned. Kun én helg er utelukket – 10. desember, da er jeg og gutta i Liverpool.
oktober 9, 2011 kl. 9:45 pm |
Samlingen skulle vært denne helgen – over 10 cm snø i dag. Og med neste to helger opptatt med turneringer så må jeg håpe på at snøen ligger en stund. Kanskje ny tur opp i slutten av oktober eller starten på november.
Ellers har uken vært sjeldent bra mht. trening – syv økter fordelt på seks dager pg over åtte timer totalt er jaggu ikke vanlig kost lenger. Årets første rulleskiintervall i går, riktignok 10 % tregere til Voksen enn i fjor, og over to timer i Fossummarka med OtheHo i dag kl. 0800! – må håpe det er mer enn et skippertak.
oktober 10, 2011 kl. 11:48 am |
10 cm blaut nysnø hadde nok blitt en gedigen nedtur sammenlignet med forrige helgs indian summer…
Forrige uke var bra rent treningsmessig – inkludert teamsamlingen så endte jeg på 9.5 timer. Sist uke ble det kun tre økter og like få timer trening. Det har blåst og regnet hver dag, og i tillegg har kroppen vært særdeles daff, så trening har fristet lite.
Tok meg litt sammen i går og la inn en økt på mølla: 1×3000 meter på 11:15, 1×2000 på 7:15 og 2×1000 m på henholdsvis 3:31 og 3:25. Pause 300-500 meters jogg i 6 min/km fart. Inkludert oppvarming og nedjogg ble det totalt 12 km på mølla. Farten skremmer ingen, men økten var likevel en opptur for undertegnede. Virker som det hjelper å legge inn noe tøffe uker av og til. Men det er nok en del lettere å løpe på mølle enn på bane…
Sig
oktober 10, 2011 kl. 1:59 pm |
Tja, sekke så verst ut detta:
http://www.dn.no/dnaktiv/article2240962.ece
http://www.birkebeiner.no/LIVE-Birkebeinerloypa/Web-kamerea-Sjusjoen/
http://82.147.35.50/view/viewer_index.shtml?id=881
oktober 10, 2011 kl. 4:24 pm |
Jaggu!